Autisme, asperger
Autisme og aspergers syndrom har mange lignende symptomer men ulik alvorlighetsgrad. Det kan ofte være vanskelig å trekke grensen mellom hvem som har asperger og hvem som er ”normale”, mens barneautister ofte er så syke at det ikke er noen tvil. Noen former for autismeliknenede tilstander oppstår med visse gener, som fragilt X-syndrom, andre har delvis ukjent årsak. Mange av disse kan likevel ha proteinintoleranse som en del av sykdomsbildet.NPIF på Østlandet ble startet som en forening av foreldre til autister som så at barna deres ble bedre uten gluten og melkeprodukter. De støttet seg til en stor grad på dr. med. Karl-Ludwig Reichelts forskning. Fortsatt er det mange foreldre til autister eller voksne med asperger blant medlemmene våre. I dag har forskningen kommet mye lenger, og barna kan bli mye friskere. På mange måter har forskningen på de sykeste barna hjulpet mange med andre problemer, ved det at på de sykeste barna ser vi fortere hva som hjelper og ved det at de trenger en svært sammensatt behandling som består av mange elementer. Vi støtter oss mye på forskning ledet og samlet av ARI, Autism Research Institute i San Diego (www.autismwebsite.com). Vi bruker også DAN-protokollen, en liste over behandling som hjelper, som stadig blir oppdatert ettersom det kommer ny forskning til. DAN betyr Defeat Autism Now.
Det er viktig å begynne med behandling tidlig.
Vi skriver mer om DAN-protokokollen og behandling av autisme i medlemsbladet vårt PIFnytt. En infoperm og mer utfyllende hjemmesider er under arbeid.
Forskning om autisme og proteinintoleranse
Les om medlemmer i foreningen som har blitt friskere:
En voksen mann med asperger
En dame som med asperger som nærmest har hatt autisme
En liten gutt
Kontaktpersoner
Vi har to kontaktpersoner når det gjelder barneautisme:Inger Grahnstedt som bor i Mysen, telefon 920 48 477
Ann-Kristin Skoug i Sør-Varanger, telefon 920 20 885
En ungdom med asperger vil gjerne ha kontakt med andre:
karianne alfakrøll plener.no Hun har sin egen hjemmeside
(Husk at våre kontaktpersoner svarer på dine spørsmål i fritiden. De har kanskje ikke mulighet til å svare deg med en gang. Våre kontaktpersoner har selv proteinintoleranse, og er ingen behandlere. De kan bare snakke med deg som en venn/likemann.)
Meld deg inn i vårt gratis diskusjonsforum som er åpent for alle interesserte: http://health.groups.yahoo.com/group/npif/
Vi samarbeider med nettstedet Vår vei, drevet av Kathrine Ebbesen Rør, en mor til et autistisk barn. www.varvei.no
Se også siden om bokstavbarna
Hvordan kan proteinintoleranse gi autisme?
Proteinintoleranse innebærer vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten (i mel) og kasein (i melk og melkeprodukter), fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene som skal til for å bryte ned proteinene. Peptider er ”bruddstykker" av proteiner som er annerledes enn hos folk som har alle enzymene i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen. De best kjente peptidene har opioid virkning, dvs at de virker på lignende måte som opium (morfin).Dersom disse peptidene har påvirket hjernen over lang tid, kan det oppstå varig hjerneskade. Imidlertid vil diett allikevel ofte bedre symptomer, dersom personen har proteinintoleranse.
De fleste med autisme må imidlertid gjennomføre mange ulike behandlinger for å bli så friske som mulig. Denne behandlingen må tilpasses individuelt.
Dr. med Karl-Ludwig Reichelt illustrerer problemet med peptider (fordøyde proteiner) som hoper seg opp i kroppen (spesielt i hjernen) med en bekk som i utgangspunktet renner fritt. Dersom bekken blir blokkert, vil vannet samle seg opp til en dam ovenfor blokkeringen. Til slutt vil vannet naturlig nok renne over demningen, og den vil da søke nye veier. De nye retningene som vannet tar kan sammenlignes med de symptomene som da oppstår. Bekken som renner er stoffer som kommer fra maten, og når kroppen ikke greier å håndtere disse stoffene riktig, hoper de seg først opp som en stor ”dam”. Deretter renner de over, og påvirker oss i negativ retning. Symptombilde kan gi seg utslag både i fysiske, psykiske, mentale samt adferdsmessige utfordringer.