Hyperaktivitet
Hyperaktivitet blir ofte kalt ADHD, som betyr Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, og hyperkinesi eller DAMP. Imidlertid kan folk, særlig barn, være overaktive uten å ha konsentrasjonproblemer. Det motsatte er også tilfelle, og kalles da ofte ADD – Attention Deficit Disorder. Grensene mellom det å være hyperaktiv og ”normal” kan ofte være vanskelig å trekke og de kan variere i tid og situasjon. Folk kan ofte se på deg eller barnet ditt som ”energisk”. Omsorgssvikt kan også gi symptomer på hyperaktivitet hos barn – dvs. ”dårlig oppdragelse”. Om du er bare litt eller veldig hyperaktiv, og lurer på om du har proteinintoleranse, kan du lese mer om hvordan du tester deg her.Vi har mange medlemmer med slike problemer. Forskning viser at mange med hyperaktivitet har ”proteinintoleranse”. Særlig mange av våre medlemmer reagerer tydelig på melkeproteiner. Noen må også unngå andre matvarer, fore eksempel spise mat helt uten hvetestivelse. Hver diett må tilpasses individuelt, og det kan ta litt tid å finne fram til helt riktig diett. Det kan også ta litt tid før peptidene går helt ut av kroppen. Om urinpeptidanalysetesten viser at du har proteinintoleranse, bør du ikke gi opp dietten selv om du ikke blir ”frisk” med en gang.
Sentralstimulerende midler og andre medisiner
Ikke slutt brått med medisiner, men gjør det eventuelt langsomt og i samarbeid med kyndig lege/psykiater.Selv om det viser seg at du har proteinintoleranse, kan du i en overgangsfase trenge tilleggsbehandling. En infoperm er under arbeid. Foreløpig kan du lese mer i tidligere utgaver av PIFnytt.
Forskning om hyperaktivitet og proteinintoleranse.
Les om fire hyperaktive gutter. Her, her, her og her
Meld deg inn i vårt gratis diskusjonsforum som er åpent for alle interesserte: http://health.groups.yahoo.com/group/npif/
Se også
www.bokstavbarna.no
Hvordan kan proteinintoleranse gi hyperaktivitet?
Proteinintoleranse innebærer vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten (i mel) og kasein (i melk og melkeprodukter), fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene som skal til for å bryte ned proteinene. Peptider er ”bruddstykker" av proteiner som er annerledes enn hos folk som har alle enzymene i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen. De best kjente peptidene har opioid virkning, dvs at de virker på lignende måte som opium (morfin).Dr. med Karl-Ludwig Reichelt illustrerer problemet med peptider (fordøyde proteiner) som hoper seg opp i kroppen (spesielt i hjernen) med en bekk som i utgangspunktet renner fritt. Dersom bekken blir blokkert, vil vannet samle seg opp til en dam ovenfor blokkeringen. Til slutt vil vannet naturlig nok renne over demningen, og den vil da søke nye veier. De nye retningene som vannet tar kan sammenlignes med de symptomene som da oppstår. Bekken som renner er stoffer som kommer fra maten, og når kroppen ikke greier å håndtere disse stoffene riktig, hoper de seg først opp som en stor ”dam” . Deretter renner de over, og påvirker oss i negativ retning. Symptombilde kan gi seg utslag både i fysiske, psykiske, mentale samt adferdsmessige utfordringer.