Hjem > Symptomer og diagnoser > Konsentrasjonsproblemer

Konsentrasjonproblemer

Både barn med diagnosen ADHD og andre kan ha konsentrasjonproblemer. ADHD betyr Attention Deficit /Hyperactivity Disorder. Grensene mellom det å ha konsentrasjonsproblemer og bare dagdrømme litt vel mye, kan ofte være vanskelig å trekke. De fleste av oss har vel også vanskeligheter med å konsentrere oss om noe vi synes er kjedelig eller dersom vi f eks er sultne eller har mange bekymringer. Også mange andre sykdommer som involverer hjernen, som f eks multipel sklerose, fører med seg konsentrasjonsproblemer. Noen av disse diagnosene har vi skrevet om andre steder på hjemmesiden vår. Om du er bare litt eller veldig ukonsentrert og lurer på om du har proteinintoleranse, kan du lese mer om hvordan du tester deg her.

Forskning viser at mange med ADHD har proteinintoleranse.  De fleste med ADHD i vår forening må spise mat helt uten hvetestivelse og melkeprodukter. Noen må også unngå andre matvarer. Hver diett må tilpasses individuelt. Det kan ta lang tid å bygge opp hjernen igjen, og noen må trene hjernen bevisst.  Dersom du ikke klarer å konsentrer deg bedre, selv om du har fått påvist proteinintoleranse, bør du ikke gi opp dietten, men prøve andre behandlinger i tillegg. En infoperm til nye medlemmer er under arbeid. I mellomtiden kan du bestille tidligere utgaver av PIFnytt på CD. PIFnytt nr 3 2007 handlet om neurofeedback.

Sentralstimulerende midler eller andre medisiner

Ikke slutt brått med medisiner, men gjør det langsomt og i samarbeid med kyndig psykiater/lege.

Forskning om ADHD og proteinintoleranse
Les om en fjern gutt som har blitt mer våken.

Meld deg inn i vårt gratis diskusjonsforum som er åpent for alle interesserte: http://health.groups.yahoo.com/group/npif/

Se også
www.bokstavbarna.no

Hvordan kan proteinintoleranse gi konsentrasjonsproblemer?

Proteinintoleranse innebærer vansker med å bryte ned visse proteiner, vanligvis gluten (i mel) og kasein (i melk og melkeprodukter), fordi kroppen mangler eller har for lite av de enzymene som skal til for å bryte ned proteinene. Peptider er ”bruddstykker" av proteiner som er annerledes enn hos folk som har alle enzymene i orden. Peptidene hoper seg opp i kroppen og blir ført til hjernen. De best kjente peptidene har opioid virkning, dvs at de virker på lignende måte som opium (morfin).

Dr. K.L. Reichelt illustrerer problemet med peptider (fordøyde proteiner)  som hoper seg opp i kroppen (spesielt i hjernen) med en bekk som i utgangspunktet renner fritt.  Dersom bekken blir blokkert, vil vannet samle seg opp til en dam ovenfor blokkeringen.  Til slutt vil vannet naturlig nok renne over demningen, og den vil da søke nye veier.  De nye retningene som vannet tar kan sammenlignes med de symptomene som da oppstår. Bekken som renner er stoffer som kommer fra maten, og når kroppen ikke greier å håndtere disse stoffene riktig, hoper de seg først opp som en stor ”dam” . Deretter renner de over, og påvirker oss i negativ retning.   Symptombilde  kan gi seg utslag  både i fysiske, psykiske, mentale samt adferdsmessige utfordringer.