Hjem > Tester

Tester

Begrepet proteinintoleranse blir brukt om pasienter som har svikt i evnen til å bryte ned fullstendig en del proteiner, spesielt kasein i melk og gluten i noen kornslag. Dette fører til opphoping av biologisk aktive peptider som kan gi sykdom.

Mistenker du at du reagerer på gluten, bør du helst teste deg før du utelater det fra maten. Da er det lettere å følge opp dietten dersom den er vanskelig eller det tar lang tid før du blir friskere, og det er større mulighet for at du kan få grunnstønad. Grunnstønad er en økonomisk støtte fra trygdeetaten til folk som pga. sykdom må spise dyrere mat enn det som anses som normalen.

Hver test viser ulike måter du kan reagere på mat. Det er derfor best å teste seg med flere ulike tester. Ingen test er dessverre 100% sikker, og du kan ha «intoleranse» uten at det gir utslag på testene.

Urinpeptidanalyse:

I Norge blir det utført av Neurozym og BMLab, som har utviklet sin test i samarbeid med dr. med. Karl-Ludwig Reichelt.  Du må ha rekvisisjon fra lege eller annen behandler som kjenner testen. Laboratoriet vil sende deg testutstyr. Du bør spise mye av melk, gluten og hva annet du mistenker i noen uker, så fryse ned litt morgenurin, vente til ettermiddagen i begynnelsen av en uke, og sende det i posten til laboratoriet. Det koster ca kr 700;-

Tolkning av testen: Hos Neuozym er det Dr. med. Gunnar Brønstad som tolker testen. Hos BMLab er det Dag Tveiten. Testen gir ikke alltid utslag, selv om du skulle ha proteinintoleranse.

Vi har nettopp intervjuet Dr Brøndstad. Les intervjuet her.

Cøliakiutredning:

Alle som skal prøve glutenfri diett bør få testet IgE, IgA og IgG mot gluten samt Transglutaminaseantistoff og Endomycium antistoff. Vi anbefaler å ta en cøliakiutredning selv om du ikke har typiske cøliakisymptomer(løs mage). Det vil si IgA og IgG-antistoff mot gluten, samt endomysium og transglutaminase. De forskjellige laboratoriene har litt ulikt innhold i testen. Det forekommer også cøliaki uten at blodprøvene slår ut positivt, så dersom en har sterk mistanke om cøliaki, kan det være rett å også undersøke tynntarmsbiopsi trass i negative blodprøver.

Tolkning av testen: Din fastlege eller den legen som rekvirerte testen får svaret på testen. Testen er laget for å avsløre cøliaki. Det er derfor vanleg å overse avvik i antistoff mot mjølk, egg og gluten dersom testen ikke viser cøliaki.  Det er ikke alment akseptert i "norske medisinske miljøer" å tolke høye antistoff av IgG og IgA type som intoleranse mot de aktuelle proteinene. Vår erfaring er likevel at det nettopp kan tyde på og være ei støtte for  "intoleranse" mot de aktuelle matvarene.

Blodprøve for IgE reaksjon:

IgE kan også testes ved blodprøve og prikktest. Blodprøven sendes til norske sykehus. Den viser det som kalles ”straksallergi”, dvs IgE-reaksjon. Noen reagerer også på gluten eller hvete med denne reaksjonsmåten. Da er det ofte en litt tydeligere reaksjon der hvor proteinintoleranse er mer «snikende».

Tolkning av testen: De fleste leger har lært å tolke prøvesvar fra denne testen.

Prikktest:

Denne har vært den vanligste testen på norske sykehus ved mistanke om reaksjon på mat. Det "prikkes" et lite hakk i huden med en løsning med allergenet . Så venter man og ser om det blir en reaksjon - en hevelse – vable - "urtica".

Tolkning av testen: Huden er et  følsomt organ. Testen vil likevel ikke alltid vise en IgE reaksjon som kan oppstå andre steder enn i huden. Testen vil ikke vise om du har proteinintoleranse, og den vil ikke vise andre matvarereaksjoner. På mistanke om matvarereaksjoner bør blodprøve for IgE analyse i tillegg til cøliakiutredning tas, og eventuelt måling av urinpeptider.

Andre tester

Dersom ingen av de ovenstående testene viser noe, kan det være at en annen type test slår ut. Det kan selvsagt også være at dine problemer bunner i noe helt annet enn intoleranse eller allergi mot matvarer. Det er flere andre tester som er mindre vanlige og viser ulike typer reaksjoner. Dersom du er interessert, kan du lese artikkelen ”om allergi- og intoleransetesting” av lege Geir Flatabø på våre hjemmesider, eller i PIFnytt nr 1 2005.